I Blod, svette og tress-is forteller Hanne Sigbjørnsen alias Tegnehanne om sine år som sykepleier. Boken er satt sammen av vitsetegninger, tegneserier og en tekstbasert ramme fortelling som knytter det hele sammen til en helhetlig beretning. Sigbjørnsen forteller åpenhjertig om alt fra kjæreste forhold og nevroser til komiske og ubehagelige opplevelser alle sykepleiere må gå igjennom. I tillegg har hun laget tegneserier av flaue historier fra helsevesenet, sendt inn av pasienter, sykepleierstudenter og sykepleiere. Takket være sitt umiddelbare uttrykk og sin teft for å skildre følelser og situasjoner mange kan kjenne seg igjen i, har Sigbjørnsen på kort tid blitt en av Norges mest populære tegneserieskapere. Ved siden av å skildre Sigbjørnsens opplevelser i helsevesenet, er Blod, svette og tress-is også historien om hvordan hun gikk fra å publisere på bloggen sin til å si opp sykepleierjobben og satse på tegning på heltid. Alt gjenfortelles med den særegne blandingen av ærlighet, selvironi, populærkulturelle referanser og humoristisk kleinhet som er typisk for Tegnehanne.
Selv om Blod, svette og tress-is på mange måter er en klassisk selvbiografisk tegneserie, forholder den seg til virkeligheten på en grunnleggende annen måte enn de andre tegneseriene i utstillingen. Sigbjørnsens tegninger er enkle og umiddelbare, og avbilder sjelden gjenkjennelige personer eller steder. Rikshospitalet, for eksempel, er avbildet med streker som er så enkle at de kunne representert et hvilket som helst sykehus, og leseren vet at det er Rikshospitalet kun fordi Sigbjørnsen skriver det i teksten. Det samme gjelder menneskene hun tegner: Figurene er ikke portretter eller karikaturer i tradisjonell forstand, men symboler som leseren kan projisere seg selv og sine egne forestillinger på.
I boken beskriver Sigbjørnsen sitt visuelle uttrykk som «naive painttegninger», og selv om dette er skrevet med et selvironisk glimt i øyet, er det også en anerkjennelse av at tegnestilen hennes springer ut av en tradisjon for memer og vitsetegninger som er typisk for internett. Måten boken veksler mellom prosa, vitsetegninger og tegneserier er også karakteristisk for internett, der tekst og tegning brukes om hverandre, og er en bidragende faktor til at arbeidene hennes når ut til flere enn bare tegneserielesere.
Tegnehanne begynte å publisere i 2010. Foruten å blogge, lage tegneserier og gi ut egne bøker, arbeider Sigbjørnsen som illustratør, og har illustrert alt fra barnebøker av Maja Lunde til Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls bestselger Gleden med skjeden. Hun er også fast bidragsyter i Aftenposten og vant Pondusprisen i 2015. Tegnehanne er for tiden aktuell med boka Bare vent – Babybobla illustrert på Kagge forlag.